(Oversatt av
Ingeborg Refling Hagen)
Hendene mine, så vakkert gjort.
Med dem jeg gjør nå hva jeg vil.
Småguttene må et håndverk lære,
men sy må alle småjenter til.
Og øya mine, se hele verden
den står jo avmalt i deres speil.
Med øya mine kan jeg og lese
i vesle boka mi uten feil.
Med tunga mi kan jeg forme ordet.
Den skal jeg slett ikke bande med.
Nei, den er gjort til å snakke sannhet,
og jaet mitt, det skal bli min ed.
Se øra mine, i øretrakta
der kan jeg fange hver lyd, hvert ord.
Med dem jeg gjerne kan lære veien
som bær til himmelen i fra jord.
Og tanker tenker jeg, fram de kommer
og ikke vet jeg hvor de kjem fra.
Jeg tenker ofte på far og mor min
som både livet og alt meg ga.
Og hjertet mitt, kjenn så hart det banker,
det slår av smerte, det slår av lyst.
Jeg skulle ønske det slo meg vaken
når ondskap frister meg i mitt bryst.